Ut på tur!

       Publisert i Hortens-avisa Gjengangeren  29.03.2014

Ut på tur

Lurer du på hva det koster å sende en ordfører og en administrasjonssjef til Kina? Det lurte
ikke kommunestyret på.

Flyet returnerer i morgen. Ombord sitter to av byens fremste menn med bagasjen full av inntrykk. De har opplevd Kina, i hvert fall en liten bit av det, og de har sett hva lokale hortensbedrifter har å stri med i verdens mest folkerike land. Jeg tror det har vært lærerikt. Kanskje har det også vært nyttig. Jeg er helt sikker på at det har vært gøy.

Jeg er en varm tilhenger av nysgjerrighet. En spørrende, undrende tilnærming til livet utvikler oss mer enn en hvilken som helst teoretisk lærebok. Tar vi nysgjerrigheten med oss utenfor eget hus, er sjansen stor for at vi kommer hjem med verdier og kunnskap vi ikke hadde fra før. For vi lærer når vi er i bevegelse – når vi er høyt og lavt på jakt etter svarene vi ikke hadde, og spørsmålene vi ikke kom på. Nysgjerrigheten driver fram kunnskap og livserfaring som setter oss i stand til å løse oppgavene som møter oss.

Kanskje var det slik politikerne tenkte da de enstemmig sa ja til Kina-turen uten å spørre hva den kostet. Men hvordan tenkte de da de nesten enstemmig sa nei til leirskole?

I min barndom på Granly skole delte frøken viskelærene på skrå med en kniv, fra hjørne til hjørne. På den måten bidro hun til måtehold, og sørget samtidig for at bitene ble like store. Det siste skapte en følelse av rettferdighet, det første var en dyd av nødvendighet.

For gårsdagens kommune var betydelig fattigere enn dagens. Likevel var det ingen tvil: Vi skulle på leirskole, alle sammen.

Jeg tror ingen av oss har glemt hvordan det var. For mange var det første møte med verden der ute. Det pirret vår nysgjerrighet og bidro til vår vekst. Hadde jeg hatt et slikt ord i mitt vokabular, hadde jeg sikkert kalt det en dannelsesreise. Jeg tror det var lærerikt, kanskje var det også nyttig, det var utvilsomt gøy. Vi gledet oss i månedsvis, og vi husker det for alltid.

Mange av dagens politikere deler de samme minnene. Spør du dem på tomannshånd gir de uttrykk for at de ønsker å si ja også til dagens unge. Spør du dem i plenum, sier de nei og viser til en anstrengt økonomi. For budsjettet tåler ikke en årlig utgift på 800.000 kroner for noe som ikke er lovpålagt, sier de. Men hvordan kan det da ha seg at det samme budsjettet tåler at vi kjøper Freia-bygget på Karljohansvern for 40 millioner kroner, og dermed pådrar oss årlige driftsutgifter som er nesten tre ganger så høye som de samlede utgiftene til leirskolen? Det finnes kanskje noen grunner til å kjøpe bygget, men det finnes overhodet ingen lov som pålegger oss å gjøre det.

Når flyet med ordføreren lander håper jeg han har brukt den lange turen til å tenke over problematikken. Jeg håper også turen har frisket opp minnet om hvorfor det er så viktig av og til å reise en tur hjemmefra. Enten man er stor eller liten.

Lurer du for øvrig på hva Kina-turen koster? Omtrent 70.000 kroner. Hadde jeg vært i det infame hjørnet ville jeg latt min aller siste setning i denne kommentaren være at prisen tilsvarer det det koster å sende en hel klasse på leirskole.

Men det er jeg ikke.
Torgeir Lorentzen, redaktør

Minneord i Horten

Publisert på lederplass i Gjengangeren
08.03.2014

                                Minneord

531142801[1]                  

Jeg har glemt litt for mye av det skolen lærte meg. Jeg husker alt som skjedde på leirskolen.
Sak 13 i kommunestyret mandag. Det summer i salen. For andre gang i historien skal de lokale politikerne behandle en sak som folket har stemt fram. Bak innbyggerinitiativet står Tuva Kosmo og Sunniva Lysgård. De er 12 år gamle. De går i 7. klasse. De ønsker seg leirskole.
En etter en entrer politikerne talerstolen. De lovpriser de unge initiativtakerne. De roser deres engasjement. En sier sågar at jentene er så flinke at de en dag kommer til å nå helt til kommunestyret.
Deretter stemmer nær samtlige politikere nei. Det blir feil å gi penger i år hvis vi ikke har råd neste år, sier de. Det må være kontinuitet, sier de, og kanskje kan vi få til noe på Natursenteret isteden. En leirskole koster dessuten 800.000 kroner i året, det er for mye, vi har ikke penger nok, det vet vi jo alle sammen.
De visste det nok, jentene også, men de håpet likevel, og når de nå forlater kommunestyresalen i fullstendig visshet om at ingen av dem får oppleve leirskole, lar ikke skuffelsen seg skjule. Jeg ser etter dem idet de går, og jeg innrømmer at det gjør vondt. Det er sikkert ikke lett for politikerne heller.
Sak 19 i kommunestyret mandag. Igjen summer det i salen. Kommunen vil kjøpe den store bygningen Freia på Karljohansvern. Tidligere var den kaserne for befalsskolen, nå er bygningen til salgs, og administrasjonen ønsker en fullmakt som gjør det mulig å kjøpe dette lille stykket Horten for 40 millioner kroner.
Hva kommunen skal bruke bygningen til, er uklart. Kanskje skal den beholdes, kanskje selges videre, ingen vet, i hvert fall er det ingen som sier noe høyt om det, denne mandagskvelden i kommunestyresalen.
Men noe sier de: Pengene skal lånes, hver eneste krone. «Driftsutgiften vil dekkes inn i økonomi- og handlingsplanen», står det i sakspapirene. Den årlige kostnaden vil ligge på et par millioner. Nesten samtlige politikere stemmer ja, og jeg innrømmer at jeg syns det er vanskelig å forstå.
Kanskje blir det ikke lett for velgerne heller.
For hvordan kan en kommuneøkonomi som ikke tålte vekten av en leirskole, bære denne bygningen på sin rygg? Hadde politikerne allerede glemt det de sa i sak 13? Og hvordan kan det egentlig ha seg at et leirskoleopphold kommunen skal ha fått penger til, ikke blir noe av?
Ok, leirskole er ikke lovpålagt, og det er heller ikke gitt øremerkede midler, men staten mener like fullt at kommunen har fått penger. Statens versjon er derfor denne: Dersom Horten ikke arrangerer leirskole, så skyldes det at politikerne velger å bruke pengene på noe annet.
Hvilke statlige overføringer som er til hva, er ikke alltid så lett å vite, og penger har som kjent ingen hukommelse. Sjuendeklassinger, derimot, husker utmerket godt, og jeg skulle ønske politikerne hadde hatt økonomisk mot og politisk vilje til å gi dem noen uforglemmelige historier fra livet rundt leirbålet. Jeg husker alle mine. Mange av politikerne husker nok også sine.

PS. Kanskje finnes det lokale bedrifter, legater eller foreninger der ute som sitter på en løsning politikerne vil lytte til. I så fall håper jeg dere kontakter dem. Husk at belønningen vil være av den varige typen: Dere vil ikke bli glemt.

Torgeir Lorentzen, redaktør

Nordisk Lejrskole Råds seminar 2014

Logo NLR

”Mindretal i Nord – samarbejde og fredelig sameksistens”
Velkommen til dette års NLR-seminar, som afholdes i Sydslesvig.
I Danmark og Tyskland opstod efter folkeafstemningen og den efterfølgende genforening i 1920 mindretal af tyskere og danskere på begge sider af den fastlagte grænse mellem de to lande. ”De skal ikke blive glemt”, udtalte daværende statsminister Niels Neergaard om danskerne syd for grænsen. Vi vil gerne vise deltagerne i dette års seminar de mange gode eksempler på godt samarbejde mellem Danmark og Tyskland for at sikre mindretallenes rettigheder og muligheder for at leve et ligeværdigt og fuldgyldigt liv i et ”andet fædreland”.
Velkommen den 7. -11. juli 2014
Pris; 400, – €

Dansk Lejrskoleforening v/ Marianne Just Ebbesen

Interesserte melder fra til trond.setlo@leirskole.no  innen 25. mars

Skipperhuset

 

 

KD har mottatt bekymringsmeldingen

Enighet om at leirskole er positivt – ikke enighet om sterkere nasjonal styring.

I møtet mellom NLF og Kunnskapsdepartementet ble det fokusert på:
- De positive effektene leirskole har for elevenes læring.
- Stortingets målsetting om at elevene skal få leirskole.
- Stortingets årlige bevilgning av penger til leirskoleordningen.
- Kommunale kutt. Stadig flere elever mister tilbudet. Det ble særlig vist til Vestfold fylke.

NLF pekte på at dagens politiske føringer ikke er tilstrekkelige for å nå den nasjonale målsettingen om at flest mulig elever skal få ett leirskoleopphold i løpet av grunnskoleløpet.

KD på sin side viste til lokal handlingsfrihet. Av hensyn til kommunenes sjølråderett ble det gitt signaler om at lovfesting eller ytterligere øremerking var lite aktuelt.

Departementet vil imidlertid se på om det er feilkilder i GSI-tallene. Etter den statistikken ser det ut som om de fleste elever får leirskole.
Departementet vil også vurdere om formålet med post 66, øremerket tilskudd til leirskoleopplæring, oppfylles tilstrekkelig.

NLF vil følge opp departementets funn og vurderinger. Kutt begrunnet i økonomi og manglende lovfesting truer elevenes tilgang til leirskole som læringsarena. Det bryter med nasjonal målsetting og gir et fattigere opplæringstilbud.

 

NLF i møter med KD og KUF

I forbindelse med kommende styremøte i Oslo, møter vi representanter fra H, V og Krf fra Utdanningskomiteen. Deretter har vi møte med statssekretæren i Kunnskapsdepartementet.
Med det har vi en direkte link til Torbjørn Røe Isaksen.
Vi har klare forventninger om at leirskole-merknaden til statsbudsjettet 2014 blir fulgt opp med handling.
KD har i lengre tid lovet å følge utviklingen nøye, og iverksette tiltak dersom det viser seg å være nødvendig. Det er det, og en samlet KUF-komite har gjentatt at leirskole for alle er en nasjonal målsetting. Vi ser fram til konstruktive samtaler rundt virksomme tiltak.

Merknadene til statsbudsjettet 2014

NLF har levert innspill til Statsbudsjett-høringen og fått godt gjennomslag. KUF-komiteens merknader viser den tverrpolitiske støtte leirskole har på Stortinget:
“Komiteen viser til at tilskuddsordningen til leirskoleopplæring skal stimulere kommunene til å gi alle elever et leirskoleopphold i løpet av skoletiden.”
“Komiteen viser til at departementet har mottatt bekymringsmeldinger fra foreldre om at leirskoletilbudet ikke prioriteres av alle kommuner. Komiteen legger til grunn at departementet, i samråd med berørte interesseorganisasjoner og vertskommuner, vil se nærmere på tiltak som kan bidra til å sikre at flest mulig kommuner har mulighet til å prioritere leirskoleopphold for sine elever.
Komiteen viser til at leirskoleopphold er en verdifull opplevelse for skoleelever. Komiteen vil oppfordre regjeringen til å gå gjennom praktiseringen av gratisprinsippet slik at dette tilbudet sikres på en god måte.
Komiteen merker seg at regjeringen vil vurdere en endring av opplæringsloven for å sikre alle elever et leirskoleopphold i løpet av grunnskolen.”
Til det siste er H og Frp kritiske til om lovfesting er det tiltaket som skal settes inn.
Det viktige og tydelige signalet fra alle partiene er likevel at samtlige ønsker leirskole for alle.
Det blir spennende framover å se hvilke tiltak regjeringen vil benytte i en tid med økende kommunale leirskolekutt.
NLF har store forventninger og vil følge tett opp myndighetenes ansvar.

Godt kurs på Brennabu

Lærerike dager
Det årlige nasjonale leirskolekurset er en viktig tradisjon for leirskole-Norge.
Takk til Brennabu for vel gjennomførte kursdager. Fornøyde deltakere kunne reise hjem med faglig påfyll og inspirasjon, til god nytte på egen leirskole.
.
DSC_1328

Felles kamp for leirskole

Som nyvalgt leder i NLF, vil jeg takke for tilliten.
Det venter viktige oppgaver i en utfordrende tid. Mer enn noen gang er det nødvendig å stå sammen i kampen for leirskolens plass i skoleløpet. Det kan best sikres ved at alle gode krefter trekker i samme retning. Det gjør leirskole-Norge. Vi har uavhengig av ståsted et felles mål; å gi alle barn mestringsopplevelser gjennom et godt leirskoletilbud. Ut fra det vil NLF jobbe for at det skapes gode rammer og forutsigbarhet for medlemsbedriftene, for pedagogisk personale og for alle som er involvert i leirskoledriften.

Trond Setlo

Takk til Stein Rudaa

Stein valgte før landsmøtet på Brennabu ikke å stille til gjenvalg som leder. Med det er en epoke over. Stein har ledet NLF i 30 av foreningens 45-årige historie.

Det sier seg selv hvilken betydning Stein Rudaa har hatt for utviklingen av den norske leirskoletradisjonen. I dag er det en uttalt tverrpolitisk målsetting på Stortinget at alle elever skal få leirskole. De andre nordiske landene misunner oss den forankring leirskole har i Norge, politisk, i omdømme og tradisjon.
Stein har styrt med stø hånd i et sammensatt leirskolelandskap. Han har vært strategen med de riktige langsiktige vyene. Han har alltid holdt fokus på leirskole som pedagogisk metode, på elevenes læringsutbytte og leirskolens betydning i skoleløpet. Kvalitet på tilbudet legger grunnlaget for en bærekraftig drift for leirskolestedene. Det er en gjensidig vekselvirkning som Stein har vært bevisst på i sitt lederverv. Han har ivaretatt alle interessegruppene i leirskolefamilien.
Takk for en solid lederjobb gjennom 30 år. Takk for et stort leirskole-engasjement.

Landsmøte 2013

Norsk Leirskoleforening avholdt 3. nov et godt og konstruktivt landsmøte på Brennabu.
Styret tar med seg et solid mandat fra et samlet landsmøte. Konstruktive innspill legges inn i NLF`s handlingsprogram for neste to-årsperiode.
Nytt styre takker for tillit og oppslutning.
Leder:
Trond Setlo (Knattholmen, Sandefjord)
Styremedlemmer:
Elisabeth Mellbye (Brennabu), Erling Hustad (Bjørnsund), Jan Rob (Knaben), Aslak Thorsen(Kragerø), Martin Berg (Grøtavær) og Liv Berit Romtveidt (Fagerhøi)
Varamedlemmer: Jan Erik Kristensen (Gullingen) og Helga Jørgensen Rudaa (Tromsø)
NLF-styret13