LEIRSKOLE OG STREIK

Norsk Leirskoleforening har tett og god kontakt med Utdanningsforbundet. Dersom leirskoleopphold blir berørt av konflikten, ligger løsningsmuligheten lokalt.
Arbeidsgiver må søke lokal streikekomitè om nødvendig dispensasjon slik at elevenes planlagte leirskoleopphold kan gjennomføres.

Det er en felles forståelse for at det er riktig å unngå streikeuttak som rammer leirskoleavviklingen.
Grunnene er flere, der hensynet til elevene står sentralt:

  • Dispensasjon ift leirskoleopphold berører kun svært få medlemmer. Streikeeffekten er minimal sett opp mot negative følger for de som rammes.
  • Elevene har ett leirskoleopphold i løpet av 10 års skolegang.
  • Oppholdet er planlagt og bestilt flere år i forveien og kan neppe flyttes.
  • Barna som uskyldig 3. part påføres en unødvendig belastning.
  • Kampen vinnes ikke ved at elevenes leirskoleopphold som en marginal del av skoleverket blir rammet.
  • Avlyst leirskole vil kunne gi en negativ medieomtale som svekker støtte og sympati i befolkningen.
  • Det hensyn som vises ved dispensasjon for leirskole, vil snarere skape støtte og forståelse for den kampen som føres.
  • Driften ved de leirskolene som berøres vil ramme en 3. part uforholdsmessig hardt.
  • Det ligger en spesiell økonomisk side til leirskoleavviklingen som skaper uheldige følger og juridiske uklarheter omkring tap påført av streik. Det gjelder bl.a. bestilt transport, elevenes kost og losji-utgift og det øremerkede tilskuddet til leirskoleundervisningen som mister grunnlaget for refusjon.

NLF håper på en god og snarlig avklaring på konflikten.

Trond Setlo
Leder NLF

 

Tilskuddet til leirskoleopplæring opprettholdes

AVGJØRENDE SEIER FOR ELEVENES LEIRSKOLETILBUD

Midlene til undervisningen på leirskolene er sikret.
Det er klart etter at Kommunal- og forvaltningskomitèen i dag la fram sin innstilling
til Kommuneproposisjonen 2015.
Med det har en tverrpolitisk komitè gått imot regjeringens forslag.

Styret i NLF har jobbet intenst med saken siden kuttforslaget ble kjent, og er lettet og veldig fornøyde med å ha fått gjennomslag for fortsatt øremerking.
NLF retter en stor takk til alle gode støttespillere i det politiske miljøet.

Utfallet viser leirskolens forankring på Stortinget og understreker den
nasjonale målsettingen om at elevene skal få oppleve denne læringsarenaen.
Kommunene får med det et klart signal om å tilby leirskole når skolen og elevene ønsker det.

Leirskolens plass i grunnskoletilbudet er befestet og styrket, i tråd med Opplæringslovens § 2-3

Dette lover godt for den videre leirskolekampen. Det må inn tiltak som sikrer tilbudet for alle de elevene som har blitt fratatt leirskoleopplæringen. NLF ser fram til videre samarbeid.

I merknaden til komitèinnstillingen står det:

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, viser til at regjeringa foreslår å innlemme løyvingar til leirskuleopplæring til ramma frå 2015. Fleirtalet ynskjer at ordninga med øyremerka tilskott vert oppretthaldt og sett i samanheng med gjennomgang av inntektssystemet for kommunane som skal presenterast i kommuneproposisjonen for 2017.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil gå mot innlemmingen av «Tilskudd til leirskoleopplæring», kap. 225 post 66. Dette tilskuddet går ikke til følgelærerne på den skolen som reiser på leirskole, men til det kommunalt ansatte undervisningspersonalet som jobber på leirskolen de reiser til.

Midlene overføres fra besøkskommunen etter at oppholdet har funnet sted til den vertskommunen leirskolen ligger i for dekning til deres ansatte leirskolelærere. Fylkesmannen godkjenner refusjonskravene.

Disse medlemmer påpeker at bakgrunnen for øremerkingen er altså at kommunene som har leirskole driver undervisning av andre kommuners elever. For at de skal kunne påta seg det, med egne ansatte leirskolelærere som er kravet i opplæringsloven § 10-3, er dette tilskuddsmidler som tilkommer vertskommunens eget budsjett for dekning av denne ekstrakostnaden.

På denne bakgrunn mener disse medlemmer at forslaget om å innlemme tilskuddet i rammeoverføringen må trekkes tilbake, inntil det evt. vedtas en sikring gjennom lov/forskrift. Hvis ikke vil forslaget få en utilsiktet effekt som rammer ordningen med bemannede leirskoler. Skolenes mulighet for å kunne velge det tilbudet vil bli borte.

 

 

Leirskole-debatt på NRK P1

Kuttes det øremerkede tilskuddet til leirskoleopplæring?

Kommunalkomiteen skal avgi sin innstilling den 12. juni. 9. juni var det debatt på Her og Nå i NRK1 Radio mellom saksordfører og komiteleder Helge Andre Njåstad  (Frp) og 2. nestleder Karin Andersen (SV), blant annet om at departementet har  feilinformert Stortinget i leirskolesaken.
Her og Nå på P1 for de som ikke fikk hørt det – leirskolesaken er siste sak i sendingen 2. pinsedag:

Det kommer ny reportasje om leirskole på Her og Nå NRK P1 torsdag 12. juni kl 17

Feil i svaret fra Kommunaldep.

Kommentar til Kommunalministerens svar på spm. 9 fra Karin Andersen,
andre nestleder i Kommunal- og forvaltningskomiteen.
(Mail sendt til dep. 6. juni)

Fortsatt feil i svaret fra ministeren på spørsmål om
feil i Kommuneprp. 2015

Svaret fra Kommunaldep. viser manglende forståelse  for leirskoleopplæringens finansieringsordning. Forklaringen ligger i ordningen  med refusjonsgaranti mellom kommunene.
Tilskuddsmidlene på post 66 er i realiteten låst til leirskolekommunen når  besøkskommunen bestiller leirskoleoppholdet. Gjennom en  refusjonsgaranti-erklæring underskriver besøkskommunen på at statstilskuddet  skal gå til den kommunen der leirskolen ligger.
Besøkskommunen må dokumentere overfor fylkesmannen at oppholdet har funnet  sted før utbetalingen skjer. Vertskommunen fakturerer deretter besøkskommunen  for dette tilskuddet iht refusjonsgarantien.
Dette er fundamentet i ordningen, og grunnlaget for finansieringen av  leirskoleopplæringen siden vertskommunen der leirskolen ligger betaler for  undervisningen av besøkskommunens elever.
Det at tilskuddet til leirskoleopplæring går via besøkskommunen, er en rent  teknisk løsning for å sikre tilsynsmuligheten for fylkesmannen. Når en  kommune/skole velger å benytte tilbudet med pedagogisk bemannet leirskole, er  altså tilskuddsmidlene låst til opplæringen på den aktuelle leirskolen gjennom refusjonsgarantien.
Hoveddelen av landets kommuner velger pedagogisk bemannet leirskole med kommunalt ansatte lærere når de bruker tilskuddet. Det betyr at hoveddelen av post 66 i dag går til  leirskole-undervisningen som vertskommunen står for.
Det er riktig som ministeren svarer at: “Det øremerkede tilskuddet til  leirskoleopplæring skal bidra til å dekke utgifter til  leirskoleopplæringen”
Det er ikke riktig når ministeren videre i parentes sier:  “(uten at det er knyttet til pedagogisk personale ved leirskolen)”. Det  er nettopp det som er tilfelle gjennom refusjonsgaranti-erklæringen.
Konsekvenser av regjeringens forslag:
  • Dersom denne mekanismen som ligger i post 66 fjernes, vil det bety slutten   på pedagogisk bemannede leirskoler. Det rammer kvalitet og sikkerhet i tilbudet.
  • Forslaget blir en “premiering” av kommuner som allerede har kuttet   elevenes leirskoletilbud. Med dette vil disse kommunene, uten å tilby   leirskole av noe slag, få overført midler som i dag går til   leirskoleopplæring. Det strider mot statens målsetting ved tilskuddet som er at flest   mulig elever skal få leirskoleopplæring.
  • Videre er dagens ordning faktisk en sikring av den kommunale   handlefriheten når det gjelder å kunne velge pedagogisk bemannet leirskole.   Gjennomføres forslaget, vil disse leirskolene bli borte og kommunene mister   muligheten for å kunne velge denne læringsarenaen. Forslaget får motsatt   effekt av hva regjeringen begrunner det med.
  • En annen utilsiktet effekt er at forslaget rammer leirskoledrivere som har investert i leirskole for å dekke kommunenes ønske om dette tilbudet. I kjølvannet av det står arbeidsplasser i fare, ofte i grisgrendte strøk der leirskolen kan være en viktig bedrift.
Det er nødvendig å se denne saken i lys av det økonomiske press som  leirskoletilbudet allerede står i.
Kostnaden knyttet til elevens reise og opphold var ved innføringen av  gratisprinsippet øremerket for å sikre at tilbudet skulle bli videreført. Deretter ble  denne delen av leirskolekostnaden innlemmet i kommunenes rammeoverføring. Det  har ført til at stadig flere elever har mistet leirskoletilbudet begrunnet i  dårlig kommuneøkonomi.
Når regjeringen nå foreslår å gjøre det samme med opplæringskostnaden, forsvinner  også denne økonomiske sikringen av ordningen. Samtidig peker rådmenn på at tilbudet ikke er lovpålagt, og setter det på kuttlisten med ensidig  økonomisk begrunnelse. Det blir dermed ennå mer å “spare” ved å kutte leirskole.
For å opprettholde leirskoleordningen, må post 66 bestå og det må  settes inn ytterligere tiltak, f.eks. sikring gjennom  lov/forskrift/læreplan.
Norsk Leirskoleforening
v/ Trond Setlo, leder.
Se Udir + vedlegg:
Vedlegg

Leirskole er en god samfunnsøkonomisk investering

Leirskolen bidrar til aktivitet og folkehelse

Det er langt billigere og bedre å bidra til at mennesker holder seg friske, enn å bli verdens beste land til å reparere helse. Så hvordan skal vi få mennesker i aktivitet, og holde dem aktive?
Det er temaet for “Den alternative helsekonferansen”. Leirskoleforeningen deltok.
Lykkes vi med å gjøre inaktive aktive, er potensialet for velferds- og verdiskapingen som om vi fant olje i Nordsjøen på nytt igjen! Helsedirektoratet opplyser at potensiell velferdsgevinst er hele 239 milliarder pr. år!
Konferansen gjennomføres parallellt med Helse- og omsorgsdepartementets egen helsekonferanse, som en oppfordring til større fokus mulighetene ved forebygging og gode nærmiljøtiltak som faktisk fungerer. Leirskole gir en hel generasjon positive førstegangsopplevelser i møtet med den norske friluftslivstradisjonen. Det kan for mange barn være avgjørende for framtidig aktivitet i naturen.

Hør innlegget til vår nestleder, Elisabeth Mellbye:
https://www.youtube.com/watch?v=LkC8hPoCFj8&index=2&list=PLPWS12xgiwa_Y_1H6FEkN2-OYC6zxXpCn

Kritisk leirskolesak i Kommuneproposisjonen 2015

Feil begrunnelse i regjeringens forslag på kutt i øremerket tilskudd til leirskoleopplæring

Norsk Leirskoleforening (NLF)  v/leder Trond Setlo har funnet det nødvendig å sende nedenstående brev til Utdanningsministeren, Kommunalministeren, Kommunalkomiteen og KUF-komiteen.
NLF`s landsstyrerepresentanter har også hatt  flere kontakter med Stortinget som gjennomfører høring i disse dager.

Kommuneproposisjonen har presentert et annet grunnlag for det øremerkede statstilskuddet til leirskoleopplæring (lønn til leirskolelærere) enn det som gjelder og som fylkesmennene praktiserer. NLF peker på at dette er en feil som må rettes opp slik at det ikke gjøres et vedtak som får utilsiktede konsekvenser.
Hvis feilen ikke rettes opp, kan landets leirskoletilbud rakne og 60.000 norske grunnskoleelever kan hvert år miste muligheten for tilbudet om praktisk læring, miljøkunnskap og integrering under trygge forhold i et annet miljø enn hjemmemiljøet.
Det er kommunalkomiteen som behandler proposisjonen før sommeren.
Dette er en hastesak som har høyeste prioritet innenfor NLFs landsstyre.

Se bekymringsmeldingen nedenfor: 

Til
Kunnskapsdepartementet v/ minister T. Røe Isaksen og
Kommunaldepartementet v/ minister J.T Sanner.

Viser til telefon med forværelset til ministeren i dag tidlig.
Norsk Leirskoleforening gjør oppmerksom på feil i Kommuneproposisjonen 2015 og oversender som avtalt en kort skriftlig redegjørelse som belyser det. Samtidig anmodes det om et snarlig møte om saken. Dette er avgjørende å se på under riktige premisser.

Ang. det øremerkede tilskuddet til leirskoleopplæring, kap.225, post 66
Det er forslag fra regjeringen om å kutte denne øremerkingen basert på en feil begrunnelse. Tilskuddet går ikke til alle skolenes medfølgende lærere ved  leirskoleopphold slik det står i kommuneproposisjonen. (Se nedenfor.) Dette tilskuddet går derimot til dekning av den faste pedagogiske  bemanningen ute på de kommunalt pedagogisk drevne leirskolene.
Det er  pr. nå ca. 55 kommuner som tar seg av dette tilbudet, til frivillig  benyttelse for alle landets kommuner. De kommunene som har en leirskole innenfor sine grenser skal iht opplæringsloven §10-3 ansette undervisningspersonalet. Disse leirskolelærerne tar seg av det pedagogiske leirskoletilbudet for gjesteelever fra andre kommuner. Derfor er denne utgiften øremerket til det slik at kostnaden ikke skal belaste det lokale skolebudsjettet i den kommunen leirskolen ligger.

Utgiften til skolenes medfølgende lærere på leirskole er en kostnad knyttet til kommunens egne elever og tas på skolens/kommunens eget budsjett, regulert gjennom SGS 10-10. Det må ikke forveksles med Tilskuddet til leirskoleopplæring, post 66.

Ved å fjerne denne øremerkingen, rives grunnlaget bort for kommuner til å påta seg det pedagogiske ansvaret for leirskoleopplæring. Et mindre antall kommuner vil ikke ta lønnsutgiften for undervisning av andre kommuners elever. På sikt betyr det at tilbudet vil forsvinne. De kommunene som ønsker det mister muligheten for å kunne velge bemannet leirskole som  opplæringsarena.

I dag ønsker flertallet av landets kommuner leirskoleopphold for sine elever på en bemannet leirskole i en annen kommune.
Kommunene grunngir dette med:

  •   Bedre kvalitet på undervisningen på bemannet leirskole, med profesjonelle leirskolelærere.
  •   Bedre ivaretakelse av elevenes trygghet under leirskoleopphold på pedagogisk bemannet leirskole.
  •   Bedre integrering av alle elevgrupper på faste leirskolesteder.

For at dette forslaget om kutt i øremerking ikke skal ramme utilsiktet, måtte det evt. følges opp med en forskrift/lovfestet rett for skolene til å kunne velge  leirskoleopplæring samt en statlig avlønning av undervisningspersonalet på leirskoler. Da ville kommunene kunne få «…et helhetlig ansvar for å legge til rette for og finansiere leirskoleopplæring» som det står i proposisjonen.
Viser for øvrig til komite-merknadene til post 66.

Feil i Kommuneproposisjonen:
10.9.7
Innlemming av tilskudd til leirskoleopplæring i kommunenes rammetilskudd.

I 2004 ble tilskuddet til leirskoleopphold innlemmet i rammetilskuddet  til kommunene, jf. St.prp. nr. 1 (2003–2004) for Utdannings- og  forskningsdepartementet.
Tilskudd til dekning av lønnsutgifter til lærerne som blir med elevene på leirskole blir likevel fremdeles gitt som et øremerket tilskudd over kap. 225 Tiltak i grunnopplæringen, post 66 Tilskudd til leirskoleopplæring på Kunnskapsdepartementets budsjett. Regjeringen mener at også disse midlene bør innlemmes i rammetilskuddet til kommunene og vil foreslå dette i statsbudsjettet for 2015. Med innlemming av tilskuddet over kap. 225, post 66 får kommunene et helhetlig ansvar for å legge til rette for og finansiere leirskoleopplæring.

Departementet har skrevet at det øremerkede tilskuddet går til medfølgende lærere, men det er feil. Det øremerkede tilskuddet går til å sikre ca. 140 kommunalt ansatte leirskolelærere i ca 55 kommuner som tilbyr leirskole til alle landets kommuner – 1/10 av grunnskoleelevene (60.000  elever). En innlemming på dette grunnlaget vil altså ta bort lønnstilskuddet til offentlig ansatte leirskolelærere for å styrke lønn  til medfølgende lærere.

NLF ber om tilbakemelding på dette innspillet.
På forhånd takk.

For Norsk Leirskoleforening, 19. mai 2014
Trond Setlo
Leder

 

Leirskolene i Friluftslivets År 2015

TILSKUDD TIL FRILUFTSLIVSTILTAK

Leirskolene kan profilere og videreutvikle sitt tilbudet gjennom Friluftslivets år 2015.
Miljødirektoratet setter av 15 mill kr til tiltaksmidler.
Alle leirskoler som er medlem av Norsk Leirskoleforening har mulighet for å søke om tilskudd gjennom NLF.
Søknadsfrist til NLF:  ONSDAG 28. MAI 2014
(Jfr. mail til alle leirskoler den 30. april med 2 vedlegg: Info og søknadsskjema)
 
Styret v/ 
Trond Setlo, leder
FÃ…15 logo u payoff for Columbi web

Klima- og miljødepartementet er prosjekteier og Miljødirektoratet prosjektleder for FÅ15. Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO) er tildelt det praktiske ansvaret for daglig ledelse, planlegging og gjennomføring av året.

Overordnet mål med året er å gi friluftsliv økt oppmerksomhet og at året skal gi varige resultater i form av økt deltakelse i friluftsliv i alle deler av befolkningen. Året skal gi økt bevissthet om friluftslivets positive effekter knyttet til folkehelse. Året skal videre øke bevisstheten om allemannsretten og de svært gode mulighetene som alle i Norge har til å utøve friluftsliv.

Hovedmålgrupper for året er barn, ungdom og barnefamilier.

Fundamentet i FÅ15 kommer til å bestå av lokal aktivitet i regi av ulike organisasjoner, lag og foreninger. Vi ønsker også å utvikle en rekke nasjonale arrangementer og prosjekter.

Små turer gir store opplevelser. I 2015 kommer nærmiljøet til å være et viktig satsningsområde. Friluftslivet skal være enkelt og tilgjengelig, og våre aktiviteter vil gjenspeile dette. Vi vil spesielt promotere «helårsfriluftslivet». Fritidsfiske og kulturminner vil også gis ekstra oppmerksomhet.

Økt synliggjøring av friluftslivet er et viktig mål for året. Markedsføring og PR vil være viktige virkemidler for å fremme friluftsliv og deltakelse.

HVEM ER SAMARBEIDSPARTNERNE?

Året vil bli arrangert som et samarbeid mellom friluftslivsorganisasjoner, andre organisasjoner, ulike offentlige instanser og det private næringsliv.
(Norsk Leirskoleforening har meldt sin interesse for å være en bidragsyter.)

ORGANISASJONENES ROLLE I FRILUFTSLIVETS ÅR

Friluftslivets år vil gi en gyllen mulighet for ekstra satsing og tilrettelegging for aktivitet. De frivillige friluftslivsorganisasjonene og organisasjonene for øvrig vil ha en meget sentral rolle i gjennom-føringen av FÅ15. For å sikre økt og varig deltakelse til friluftslivet ønsker vi å tilrettelegge for å løfte de gode og inspirerende lavterskel tiltakene som allerede finnes hos organisasjonene.

Vi ønsker alle velkommen til å delta i Friluftslivets år 2015!

Ut på tur!

       Publisert i Hortens-avisa Gjengangeren  29.03.2014

Ut på tur

Lurer du på hva det koster å sende en ordfører og en administrasjonssjef til Kina? Det lurte
ikke kommunestyret på.

Flyet returnerer i morgen. Ombord sitter to av byens fremste menn med bagasjen full av inntrykk. De har opplevd Kina, i hvert fall en liten bit av det, og de har sett hva lokale hortensbedrifter har å stri med i verdens mest folkerike land. Jeg tror det har vært lærerikt. Kanskje har det også vært nyttig. Jeg er helt sikker på at det har vært gøy.

Jeg er en varm tilhenger av nysgjerrighet. En spørrende, undrende tilnærming til livet utvikler oss mer enn en hvilken som helst teoretisk lærebok. Tar vi nysgjerrigheten med oss utenfor eget hus, er sjansen stor for at vi kommer hjem med verdier og kunnskap vi ikke hadde fra før. For vi lærer når vi er i bevegelse – når vi er høyt og lavt på jakt etter svarene vi ikke hadde, og spørsmålene vi ikke kom på. Nysgjerrigheten driver fram kunnskap og livserfaring som setter oss i stand til å løse oppgavene som møter oss.

Kanskje var det slik politikerne tenkte da de enstemmig sa ja til Kina-turen uten å spørre hva den kostet. Men hvordan tenkte de da de nesten enstemmig sa nei til leirskole?

I min barndom på Granly skole delte frøken viskelærene på skrå med en kniv, fra hjørne til hjørne. På den måten bidro hun til måtehold, og sørget samtidig for at bitene ble like store. Det siste skapte en følelse av rettferdighet, det første var en dyd av nødvendighet.

For gårsdagens kommune var betydelig fattigere enn dagens. Likevel var det ingen tvil: Vi skulle på leirskole, alle sammen.

Jeg tror ingen av oss har glemt hvordan det var. For mange var det første møte med verden der ute. Det pirret vår nysgjerrighet og bidro til vår vekst. Hadde jeg hatt et slikt ord i mitt vokabular, hadde jeg sikkert kalt det en dannelsesreise. Jeg tror det var lærerikt, kanskje var det også nyttig, det var utvilsomt gøy. Vi gledet oss i månedsvis, og vi husker det for alltid.

Mange av dagens politikere deler de samme minnene. Spør du dem på tomannshånd gir de uttrykk for at de ønsker å si ja også til dagens unge. Spør du dem i plenum, sier de nei og viser til en anstrengt økonomi. For budsjettet tåler ikke en årlig utgift på 800.000 kroner for noe som ikke er lovpålagt, sier de. Men hvordan kan det da ha seg at det samme budsjettet tåler at vi kjøper Freia-bygget på Karljohansvern for 40 millioner kroner, og dermed pådrar oss årlige driftsutgifter som er nesten tre ganger så høye som de samlede utgiftene til leirskolen? Det finnes kanskje noen grunner til å kjøpe bygget, men det finnes overhodet ingen lov som pålegger oss å gjøre det.

Når flyet med ordføreren lander håper jeg han har brukt den lange turen til å tenke over problematikken. Jeg håper også turen har frisket opp minnet om hvorfor det er så viktig av og til å reise en tur hjemmefra. Enten man er stor eller liten.

Lurer du for øvrig på hva Kina-turen koster? Omtrent 70.000 kroner. Hadde jeg vært i det infame hjørnet ville jeg latt min aller siste setning i denne kommentaren være at prisen tilsvarer det det koster å sende en hel klasse på leirskole.

Men det er jeg ikke.
Torgeir Lorentzen, redaktør

Minneord i Horten

Publisert på lederplass i Gjengangeren
08.03.2014

                                Minneord

531142801[1]                  

Jeg har glemt litt for mye av det skolen lærte meg. Jeg husker alt som skjedde på leirskolen.
Sak 13 i kommunestyret mandag. Det summer i salen. For andre gang i historien skal de lokale politikerne behandle en sak som folket har stemt fram. Bak innbyggerinitiativet står Tuva Kosmo og Sunniva Lysgård. De er 12 år gamle. De går i 7. klasse. De ønsker seg leirskole.
En etter en entrer politikerne talerstolen. De lovpriser de unge initiativtakerne. De roser deres engasjement. En sier sågar at jentene er så flinke at de en dag kommer til å nå helt til kommunestyret.
Deretter stemmer nær samtlige politikere nei. Det blir feil å gi penger i år hvis vi ikke har råd neste år, sier de. Det må være kontinuitet, sier de, og kanskje kan vi få til noe på Natursenteret isteden. En leirskole koster dessuten 800.000 kroner i året, det er for mye, vi har ikke penger nok, det vet vi jo alle sammen.
De visste det nok, jentene også, men de håpet likevel, og når de nå forlater kommunestyresalen i fullstendig visshet om at ingen av dem får oppleve leirskole, lar ikke skuffelsen seg skjule. Jeg ser etter dem idet de går, og jeg innrømmer at det gjør vondt. Det er sikkert ikke lett for politikerne heller.
Sak 19 i kommunestyret mandag. Igjen summer det i salen. Kommunen vil kjøpe den store bygningen Freia på Karljohansvern. Tidligere var den kaserne for befalsskolen, nå er bygningen til salgs, og administrasjonen ønsker en fullmakt som gjør det mulig å kjøpe dette lille stykket Horten for 40 millioner kroner.
Hva kommunen skal bruke bygningen til, er uklart. Kanskje skal den beholdes, kanskje selges videre, ingen vet, i hvert fall er det ingen som sier noe høyt om det, denne mandagskvelden i kommunestyresalen.
Men noe sier de: Pengene skal lånes, hver eneste krone. «Driftsutgiften vil dekkes inn i økonomi- og handlingsplanen», står det i sakspapirene. Den årlige kostnaden vil ligge på et par millioner. Nesten samtlige politikere stemmer ja, og jeg innrømmer at jeg syns det er vanskelig å forstå.
Kanskje blir det ikke lett for velgerne heller.
For hvordan kan en kommuneøkonomi som ikke tålte vekten av en leirskole, bære denne bygningen på sin rygg? Hadde politikerne allerede glemt det de sa i sak 13? Og hvordan kan det egentlig ha seg at et leirskoleopphold kommunen skal ha fått penger til, ikke blir noe av?
Ok, leirskole er ikke lovpålagt, og det er heller ikke gitt øremerkede midler, men staten mener like fullt at kommunen har fått penger. Statens versjon er derfor denne: Dersom Horten ikke arrangerer leirskole, så skyldes det at politikerne velger å bruke pengene på noe annet.
Hvilke statlige overføringer som er til hva, er ikke alltid så lett å vite, og penger har som kjent ingen hukommelse. Sjuendeklassinger, derimot, husker utmerket godt, og jeg skulle ønske politikerne hadde hatt økonomisk mot og politisk vilje til å gi dem noen uforglemmelige historier fra livet rundt leirbålet. Jeg husker alle mine. Mange av politikerne husker nok også sine.

PS. Kanskje finnes det lokale bedrifter, legater eller foreninger der ute som sitter på en løsning politikerne vil lytte til. I så fall håper jeg dere kontakter dem. Husk at belønningen vil være av den varige typen: Dere vil ikke bli glemt.

Torgeir Lorentzen, redaktør